Det enkleste er ofte det beste

Jeg sa; «hva vet du om mitt liv, og hva jeg føler?» Han sa; «jeg vet det du lar meg se.» Å, jeg skjønner hva han mente, egentlig. Men jeg sier det ikke høyt, ikke til ham, ikke til så mange andre heller. Ambivalensen; ønsket om å bli sett, mot redselen for å bli avslørt. Det har noe med å miste kontrollen å gjøre. Jeg er tilsynelatende impulsiv og lekende, kanskje til og med ansvarsløs. Men uroen ligger hele tiden der og håner. Det er ikke alltid jeg merker det. Ikke før etter festen er over, til turen er avsluttet, til vi har kommet hjem fra kafé. Da slår det til, da banker jeg meg selv opp for alt det dumme jeg sa, alt det dumme jeg gjorde.

Hun sa; «hva er det som feiler deg, egentlig?» Jeg sa; «vel, det er ikke så enkelt å forklare.» Jeg hadde lyst til å spørre hva hun mente med egentlig. Betyr det at hun ikke tror meg når jeg sier adhd med tilleggsvansker som angst og depresjon? Er det ikke nok? Bør jeg helst ha noe mer, eller noe annet? Noe hun kan se? Noe hun kan forstå uten å undersøke noe mer? Jeg tør ikke spørre hva hun egentlig mener. Hun kan jo bli sint på meg. Trenge meg opp i et hjørne. Få meg til å si enda flere ting som jeg senere angrer. Det er lettere å ikke utdype dette. Lettere for oss begge at jeg snakker om noe helt annet. Noe vi kan le av. Noe som løfter dette tunge som ligger mellom oss hver gang jeg «ikke er helt i form.»

Han sa;» mamma, jeg tror jeg skjønner hvorfor jeg ikke helt skjønner dette.» Jeg sa; «det vil jeg gjerne høre.» «Jo, min hjerne fungerer ikke sånn som din, og da er det jo ganske vanskelig å sette seg inn i hvordan det føles å ha så mange tanker i hodet samtidig.»

3 Comments

Add yours →

  1. Første gangen min inne på bloggen din – men den er herved lagret i min Google Reader. For selv om det er tøff lesning (har bare lest de to siste innleggene dine), så tror jeg det er veldig viktig lesning – så jeg skal rett og slett tvinge meg til å lese her. For å forstå, tenke og undre. Historien om Lilla føles virkelig som å lese om folk man kjenner, har i bekjentskapskretsen – veldig godt skrevet!!!

    • Jeg setter så stor pris på ordene dine at du aner det ikke. Har gått mange runder med meg selv før jeg startet denne bloggen.Men med din og andres tilbakemeldinger,så føler jeg meg tryggere på at det var riktig av meg. Det er i tillegg god terapi for meg å skrive. Hvis det kan føre til at det kan hjelpe noen, eller at noen forstår mer hva dette er, så er jo det verdens beste belønning! Takk for herlig tilbakemelding:)

  2. Leser, og tenker: «jøss, er det fler som meg?» Tusen takk for en flott blogg! Selv om ja, dette er første gangen jeg leser, og ting fortsatt er nytt….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: