Milla, voksen?

Det går ikke dette. Hun er ferdig med gymnaset, og nå skal livet fortsette. Hva skal hun gjøre? Hun tror hun har lyst til å bli skuespiller, men skjønner selvsagt at det er teit . Teit å tro at hun kan få til noe sånt. Skriving får hun til. Tror hun ihvertfall. Milla skriver mye, har gjort det siden hun var ti år eller deromkring.

«Ro,ro til fiskeskjær. Der hvor ingen fisker er. For skjæret er det dødeskjær, hvor bare lik og hekser er.» Milla, 10 år.

En riktig solstråle fra starten av altså. Det er fortsatt sånn. Milla skriver når hun er lei seg. Hun har prøvd å skrive når hun er glad, men av en eller annen grunn ender det alltid opp på rim. Hun hater rim. Så hun skriver ikke mer når hun er glad. Og dessuten er det egentlig ikke så ofte heller. Ikke ordentlig glad ihvertfall. Liksom-glad kan hun mye om. Der har hun god trening. For hun kan ikke forklare til noen hva hun er lei seg for, hun vet det jo ikke selv. Dermed må hun alltid ha masken på. Hun smiler, forteller gode historier,underholder,ordner, gjør alt for at andre skal ha det bra. Hun synes ikke hun selv fortjener å ha det bra. Hun har gjort altfor mye galt, vært slem med foreldrene, vært sint. Hun kan bli fryktelig sint Milla. Spesielt når hun har drukket alkohol. Hun har kranglet med mange. Og alltid er det hun som sier unnskyld, uansett hvem det var sin feil til å begynne med. Milla er dørmatte for de fleste. Hun betror seg til en venninne, og kaller seg selv brutalt ærlig. Senere skal hun skjønne at hun bare var brutal, ikke så ærlig.

Milla reiser utenlands. Skal være borte ett år. Hun får ikke til dette med penger. Kan ikke balansere, vet ikke hva hun trenger. Det blir mye hjelp hjemmefra. Hun skammer seg hver gang, men det stopper henne ikke fra å be foreldrene om enda mer. Hun har, som hun har hatt siden hun var 16, mange forskjellige menn. Hun tror alltid at en mann skal redde henne ut av tankehelvetet hun er i. Hun idealiserer disse mennene. Ser ikke noen feil før det har gått en tid. Milla er fremdeles dørmatte. Og de få gode, de ender hun opp med å se ned på. Hun synes disse mennene er svake som ikke tør å si imot henne. Hun vil ha en som matcher henne, intellektuelt og ellers. Det skjærer seg hver gang. Hun forlater nesten alltid mannen før han får sjansen til å dumpe henne. Hun vet jo at det bare er et spørsmål om tid. Før han oppdager hvordan hun egentlig er. Hvor skrudd hun er. Hva slags rare tanker hun har. Hun er ikke særlig glad i kroppen sin heller. Den duger til å tilfredsstille menn, men hun liker ikke at de ser på henne. Hun tror alltid at de egentlig ikke liker henne, at hun er grei nok, men ikke mer. Hun er for høylytt, kan for mye, vil for mye, diskuterer for mye.

Milla møter det hun tror er mannen i sitt liv da hun er 23. De ler sammen, elsker sammen, koser seg sammen og de kler hverandre. Men han er ung, og han kjenner henne egentlig ikke. Etter en tid begynner de å krangle. Om hva husker hun ikke nå. Hun vurderer å gå, men klarer det ikke. Hun elsker ham visst. Og hun er gravid. Etter fire måneder som kjærester! Rimelig ugjennomtenkt kan man vel si.  Det første hun tenker er at om han ikke blir, så gjør hun dette alene. Ikke et godt sted å starte, men hun vil ikke at han skal føle seg bundet. Vil han bli, så skal det være fordi han vil, ikke fordi han må. Han blir litt sjokkert, og stille. Milla gråter, tror han har bestemt seg. Men han legger armene rundt henne, og sier at dette skal vi klare. Hun tror nesten ikke hva hun hører.

De flytter sammen, og har det i grunnen ganske bra. Han henter henne når hun er ferdig på jobb. De holder hender når de er ute og går. De drar på skogstur, og de kysser. De er et par! Hun begynner å tenke at kanskje det kan bli bra likevel? Magen vokser, og de onde tankene innhenter Milla. Mannen er ofte ute med kompiser, og hun tenker med en gang at han er lei av henne. Ofte kommer han hjem full, ofte morgenen etter, noen ganger ikke i det hele tatt. Hun føler seg alene.Hun gjør de dummeste ting for at han skal SE henne. En dag bærer hun en kommode opp tre etasjer alene, en annen dag vasker hun hele leiligheten,fikser middag og kjøper blomster, til ham. Han ser henne ikke uansett hva hun gjør. Eller er det hun som overdriver? Som vanlig er hun usikker, og vet ikke hvordan man skal oppføre seg i et forhold.

Tre måneder etter barnet ble født,så er forholdet over. Milla visste det egentlig hele tiden,det kunne ikke vare. De var for ulike, og han var for pen. Hun elsker barnet sitt, men sliter med livet forøvrig. Synes ikke hun får til noe,foreldrene hjelper henne med babyen. Selv er hun blodfattig,har brystbetennelse og feber. I tillegg til kjærlighetssorg. Massiv, massiv kjærlighetssorg. Det lille mennesket som ligger ved brystet hennes, er på dette tidspunkt det eneste som holder henne her. Og hun synes allerede synd på ham som har fått henne til mor.

Milla skal fikse alt! Hun skriver liste på liste med ting hun skal gjøre, ting de trenger, ting hun skal kjøpe om hun vinner i lotto. Hun får ikke gjort så mye, men hun prøver ihvertfall. Hun får jobb når ungen er 8 mnd gammel. Som vanlig har hun søkt på noe hun egentlig ikke tør. Hvorfor gjør hun dette hele tiden? Det blir aldri bra nok med bare «vanlige» ting for henne. Ikke denne gangen heller. Det går bra en stund,men så kommer hun på at hun kan jo egentlig ikke det hun holder på med, og så rømmer hun.

Slik skal det fortsette, lenge. Halvgjorte studier, kortvarige jobber. Hun gjør noe hele tiden, men hun er aldri fornøyd med seg selv. Hun overkompenserer uten at det er nødvendig. Det er alltid hun som jobber hardest,finner på nye ting,vasker og steller om det er lite å gjøre ellers. Likevel har hun denne ekle uroen i mellomgulvet, de liker henne ikke. Hun kan få kommentarer som at hun er festlig, det tolker hun som at de synes hun er en idiot. Hun blir årets ansatt, hun er sikker på at de gjør det fordi de synes synd på henne. Hun jobber ræva av seg, og kollapser når hun kommer hjem. Det er aldri balanse. Og kjeven blir strammere og strammere.

One Comment

Add yours →

  1. Takk for at du fortalte historien om Lilla!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: