Konsekvensanalyse(har jeg aldri hørt om)

Har du en sånn mappe? En sånn med oversikt over livet? Jeg begynner å le.Vet at jeg har ihvertfall to sånne mapper, men aner ikke hvor. Oversikt over livet? Ja, det har jeg, over hele huset! Jeg har mange moleskines full av notater,huskelister,dagbokskriverier,romanbegynnelser. Jeg har løse ark og lapper, i skuffer og skap, i boder og i esker. Jeg har fotos, endel i album, de fleste løse, her og der. Regninger i hyller og på benken.(heldigvis ikke så mange som det har vært engang,grøss!)Hva med et sorteringssystem? Hahaha, vil du ha et, eller spør du meg om jeg vil ha? Gjett hvor mange ganger jeg har hatt FULL oversikt, med et fantastisk system som skal vare kjempelenge, sikkert for alltid? Jeg skulle fortalt deg hvor mange ganger, hadde jeg husket det. Jeg er veldig dårlig med tall, datoer,årstall og tidsperspektiv. Så jeg kan ikke fortelle deg hvor mange og når, men det er mange. Og felles for dem alle er at de varer, veldig kort. Jeg blir like skuffet over meg selv hver gang. Mislyktes igjen.

Papir tar plass. Mye papir tar mye plass. Så noen ganger brenner jeg papir i ovnen. En gang kom jeg på noe veldig lurt, gjør egentlig det ofte. Jeg tenkte at hvis jeg hadde en tønne utenfor, sånn som man ser på film fra ghettoen vet du, der de hjemløse varmer seg. Altså, en sånn tønne å brenne papir i! Dritsmart. Men en sånn tønne hadde jeg jo ikke. Så det nest beste ble å låne min fars (nye) trillebår. Jeg var så begeistret for min oppfinnsomhet, så jeg ryddet to boder i superracerfart. Det ble veldig mye papir. Jeg la noe i trillebåren, tente på, og tenkte igjen på hvor lur jeg var. Men etter en stund begynte det å bli ganske mye røyk, og hjernen min skjønte endelig at dette kanskje ikke var så genialt likevel. Så jeg hentet vann for å slukke ilden. Noen som skjønner at det resulterte i enda mer røyk? Selvsagt skjønner du det. Det var bare jeg som kom på det litt seint. Herregud, nå ringer sikkert naboen etter brannvesenet! Det var alt jeg klarte å tenke på, mens jeg måtte se på røykhavet. Prøvde å vifte litt for liksom å roe røyken, det er bra det ikke bor indianere i nabolaget. Ikke godt å si hva jeg signaliserte. Endelig var det over, og jeg pustet litt lettet ut da jeg skjønte jeg ikke kom til å høre sirener likevel. Tilbake i pappas trillebår lå et sørgelig vått og ekkelt papirhelvete. Jeg fikk det ut til slutt, bare for å oppdage at trillebåren ikke var spesielt skinnende sølvfarget. Den var brent og stygg med brune og oransje flekker overalt. Aaaaargh, hvorfor gjør jeg sånne ting?

Jeg har ledd mye. Heldigvis. Tror ikke jeg hadde overlevd uten min sans for humor. Jeg har en teori om at folk med adhd er nødt til å få med humor på kjøpet.(og folkene rundt oss også når jeg tenker meg om) Jeg er ikke den eneste som gjør og sier mye rart. Det fant jeg ut da jeg gikk i en adhd-gruppe for en tid tilbake. Vi holdt på å kveles av latter etterhvert som den ene etter den andre fortalte om egentlig dumme, men hysterisk morsomme ting. Jeg følte det som jeg endelig hadde møtt folk fra min egen planet.

Hva var det jeg skulle fortelle deg egentlig? Ble så opphengt i trillebårhistorien, glemte hvor jeg begynte. Jo, jeg skulle finne en plass til en kopi av et viktig brev. Og helst legge det i en sånn mappe med viktige papirer, en sånn som jeg ihvertfall har to av, men hvor er de? Jeg har satt på stekeovnen, for jeg skal lage middag. Så hvis jeg begynner å lete etter et sted til det brevet, da glemmer jeg sikkert middagen. Og det er aldri en bra ting, aggresjonen stiger proporsjonalt med sultfølelsen. Proporsjonalt, ha! As if. Hadde det vært så vel, så  kunne jeg  unngått mange pinlige situasjoner, som f eks den gangen jeg slengte mobiltelefonen i veggen på Orly flyplass.(forteller en annen gang) Og så skal jeg på butikken i full fart. Mangler noe til middagen. Så kopien av det viktige brevet ender foreløpig på kjøleskapet. Festet med fin magnet, Red light district står det på den. Jeg regner med at hvis jeg trenger det brevet en gang i framtida, så finner jeg det sikkert i boden. Eller i nattbordskuffen. Eller ikke i det hele tatt. I grunnen bra det er en kopi. Det betyr at det finnes en original et sted. Fint for meg.

7 Comments

Add yours →

  1. Hei! Fant deg hos Virrvarr🙂

    Nå har jeg lest og fundert meg gjennom alt du har skrevet. En av kommentatorene dine spurte «Skriver du om meg?» og det spørsmålet kan jeg gjerne gjenta. «Toolbox»-sitatet har jeg lest før og det er et av mine favorittsitater.

    Jeg har levd (udiagnostisert fram til i år) hele livet i nær kontakt med «Det er da bare å ta seg sammen»-mentaliteten og det eneste jeg sitter igjen med derfra er en lett depresjon og et fullstendig ødelagt selvbilde. For jeg klarer ikke å bare ta meg sammen. Hele uttrykket er meningsløst for meg og det knyter seg hver gang jeg hører det. Først nå, bevæpnet med en fornuftig forklaring på hvorfor jeg er som jeg er kan jeg møte verden på noenlunde likefot.

    Jeg skal ikke fylle kommentarfeltet ditt med vås, bare si at jeg håper du fortsetter å skrive, så skal jeg love å fortsette å lese og kommentere.

    lars

  2. Hei Lars! Så fint at Virrvarr hadde åpen mikrofon-dag.
    Enig med deg forresten, jeg ble helt satt ut første gang jeg leste toolbox-sitatet. Jeg tror faktisk jeg sa høyt; ja, sånn føles det! Jeg er veldig glad for at du, og de andre her, skriver til meg. Hvis ikke, så hadde jeg nok lagt ned bloggen nesten før jeg hadde begynt. Riktignok er det god terapi for meg å skrive, det har jeg gjort i mange år. Men det hadde vært meningsløst med denne bloggen hvis jeg ikke visste at noen leste. Og kanskje finner litt mening, eller synes det gjør godt å kjenne seg igjen. Eller bare trenger en god latter, for jeg VET at jeg kommer til å skrive mye vås. Så bare skriv hva du vil i kommentarfeltet😉 Tusen takk for at du vil lese og kommentere.

    Astrid

  3. Jeg har ca. 5 faste plasser hvor jeg legger papir; det har fungert ganske godt lenge, men nå om-møblerte vi i sommer, så nå er det ganske kaotisk igjen.

  4. Vil bare si hei jeg… Ny her som leser, men kommer til å følge deg. Er fortsatt ny til dette her…

    Marit

  5. Tusen takk for en utrolig bra blogg.
    Det finnes ord på dette kaoset jo! AKURATT slik er jeg også.
    Satt pris på at akuratt du begynte å blogge =)

    • Tusen takk Trine! Og jeg setter stor pris på at du leser og kjenner deg igjen. Det er noe i at det er styrke i antall, eller noe sånt🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: