Brev

Kjære deg

Når var du sist glad? Ordentlig glad, ikke hysterisk latter-nå har vi det gøy dere-glad? Vel, sønnen din gjør deg glad. Og tilsvarende trist om noen sårer ham.

Er du et ekte menneske? Klarer du å stå oppreist i alt dette arbeidet? Har du det i deg å tilgi deg selv for at du ble førti år før du turte å gjøre noe med livet ditt? Forstår du at det ikke er for sent? Du har uante krefter. Du tror at du er dum og udugelig. Men det er fordi du har gjentatt det for deg selv så altfor mange ganger. Gratulerer, du er god til å overbevise. Skal vi se om du er like god til å overbevise deg selv om at du faktisk er verdt noe? At du betyr noe, og ikke er her bare for å plage andre med din eksistens? Tenk hvis du greier det! DA kan du klare mye. Tenk på det. Med riktig medisin for hodet ditt, og med hjelp og støtte fra familien.

Du er ikke en dårlig mor. Du har sikkert gjort mange feil, men du er en god mor. Du elsker sønnen din, og du har prøvd hardt med utgangspunkt i gode hensikter. Han kommer til å greie seg fint. Uansett.

Nå må du sove. Natta

ps prøv å like deg selv etterhvert

2 Comments

Add yours →

  1. Jeg har lest dette sikkert 20 ganger siden du skrev det og hele tiden hatt lyst til å si noe. Jeg finner ikke noe å si for du har allerede sagt alt som trengs å sies.

  2. Dette ble kraftig forkortet, pga litt for personlige hentydninger. Så jeg er glad for at du fant noe i det likevel. Hos meg ligger ofte budskapet mellom linjene, kanskje var det der du så?🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: