Lyspæreoverhodetøyeblikk

Det var bursdagsfeiring. Vinter ute, masse folk inne. Gode kaker, levende lys og latter mellom veggene. Milla klarte nesten å slappe av. Nesten. Stressa nok til at hun slo et tungt kakefat rett i pannen på sin bror, men likevel bedre enn på lenge. Som de eneste smugrøykerne( yeah right, veldig hemmelig) gikk hun og svigerinnen ut på trappen en tur. Milla var litt nervøs, for hun følte på seg at svigerinnen kom til å si noe, spørre. Hvorfor er du sykemeldt for eksempel. Og spørsmålet kom. Milla tok noen dype trekk av sin Marlboro light, for hun bestemte seg for å hoppe i det. Hun fortalte om adhd-diagnose, om depresjonene, om terapien. Reaksjonen ble en ganske annen enn hun hadde forventet. Først virket svigerinnen litt overrasket, adhd liksom. Hun var en av de som gjerne forbinder det med gutter som henger i taklampa. Men hun var ikke avvisende. Tvert imot; hun ville vite hva det var. Hvordan det påvirket Milla, hvordan medisinen virket, om hun var fornøyd med terapien og så videre. Ikke ett ord om at alle har sine problemer. Ikke noe om å ta seg sammen, eller «nei, dette forstår jeg ikke.» Milla ble modigere, og fortalte litt om hvordan andre hadde reagert. Svigerinnen ble irritert. Hun mente at man bør ihvertfall gjøre et forsøk på å forstå, om man ikke klarer å skjønne det fullt ut. Milla forklarte litt om støyen i hodet, uroen i kroppen. Hun begynte nesten å grine da svigerinnen sa at det må da være veldig slitsomt å ha det sånn. Dette ble en vekker for Milla. Hun innså at hun hadde tenkt feil i forhold til hvem hun hadde trodd skulle ta opplysningene på en ok måte. Kanskje hadde hun tatt feil av flere enn svigerinnen?

Dagen etter tenkte hun mye på samtalen kvelden før. Hun var trist og glad på samme tid. Trist fordi enkelte ikke hadde reagert som hun trodde, glad fordi hun hadde en sånn flott og empatisk svigerinne. Hun følte seg ydmyk, og tenkte at hun skulle prøve å utvide horisonten litt. Ikke være så skråsikker på hvem som ville godta henne som hun var. Innse at hennes egenskaper som menneskekjenner kanskje ikke var så utviklet som hun hadde trodd.

2 Comments

Add yours →

  1. elisabethdl 25.11.09 — 19:57

    Hurra for svigerinnen!🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: