Menn som hater kvinner (i vernesko)

Ja du, hvordan tror du dette går da, sa læreren. Hva da, svarte jeg. Ja, tror du virkelig at du kommer til å få deg jobb da? Hæ? Hva mener du, sa jeg. Ja, du er alenemor, er du ikke? Jo, men hva har det med jobb å gjøre? Du får deg ikke jobb i denne bransjen da vet du, sa læreren. Det er en uting med kvinnfolk i verksteder uansett. Skjønner ikke dette med at de absolutt skal ha inn kvinnfolk i mannfolkarbeid overalt. Jeg skulle ha sagt noe til ham der og da, eller aller helst bare dratt til ham mens jeg hadde sjansen. Men jeg var helt satt ut. Og lurte en stund på om jeg hørte rett, eller om jeg egentlig var hjemme i senga og hadde mareritt. Men nei, jeg var på skolen. I kjeledress, med sveisemaska vippet opp på hodet, inne på lærerens kontor.

Det hadde begynt så bra. Og det var bra lenge. Først avgjørelsen om å begynne på sveisekurs, jeg hadde alltid hatt lyst, men ikke turt. Guttegreier det. På dette tidspunktet var sønnen min tre år, jeg var arbeidsledig og hadde lite å tape. Så jeg begynte på kurs, sammen med tolv gutter/menn. Stortrivdes fra første stund. Gutta var reale og greie hele gjengen. Noen av de var vel litt sjokka over språkbruken min til å begynne med, men de vente seg fort til det. Hehe. Læreren var fantastisk! Ikke noe særbehandling, hverken den ene eller andre veien. Jeg var en av gjengen. Og jeg lærte noe nytt hver dag. Det passet meg utmerket, for jeg rakk ikke kjede meg. Og siden jeg likte det jeg holdt på med, så ble teorien interessant også. Prøvene gikk som regel veldig bra. Femmere og seksere. Jeg har tatt vare på de. Kan enda kjenne stolthet når jeg viser de fram til den som gidder å se.

Lagde lysestaker, juletrefot og blomsterstativ. Senere litt mer avanserte ting, lagde blant annet smijernsrekkverk til mine foreldres trapp. Vi reparerte en tilhenger for en «kunde.» Brukte mye alu-sveis. Da var jeg kry. Fikk skryt fordi jeg lagde så fine sømmer. Ga blaffen i at kvinner visstnok er flinkere på sånn småtterisveis, jeg var stolt uansett. Og jeg trivdes så godt, at jeg bestemte meg for et kurs til. Begynte for alvor å tenke at dette kunne bli en jobb.

Fikk ny lærer, like hjelpsom og like grei som den forrige. Vi begynte å lage litt større ting. Blant annet en dreiescene til operaen i byen. Utrolig lærerikt og spennende. Og jeg trivdes fremdeles, og fikk god feedback.

Lang historie kort. Begynte på kurs tre, og begynte å tenke på fagbrev, og etterhvert kanskje videre til TIG, kanskje plattformsarbeid. Så for meg at å sveise med hvite hansker kunne være noe for meg😉 Midt i kurset måtte læreren dessverre slutte, og vi fikk en ny. Det var det verste som kunne skjedd meg. Jeg følte det fra første stund at han ikke likte meg. Han sa veldig sjelden noe til meg. Ba jeg om hjelp til noe,  sa han at han skulle komme bort når han fikk tid. Han kom aldri. Eller forresten, han kom bort en gang. Vi satt og øvde på under-opp-sveis. Han kom bort til min plass, kikket såvidt på sømmen, sa at «den der kan du bare kaste», og så gikk han. Følte meg som verdens dummeste. For det måtte jo være derfor han ikke engang tok seg bryet med å sjekke arbeidet mitt? Fordi han visste at jeg egentlig ikke var noe særlig flink? Ihvertfall tenkte jeg det den gangen. Jeg snakket med gutta i pausene, de la også merke til at læreren unngikk meg. På et senere tidspunkt fikk jeg vite at to av de hadde konfrontert læreren om dette, men ingenting skjedde.

Jeg fortsatte med mitt, men gløden var nesten borte, selv om de andre gjorde alt for at jeg skulle ha det bra. Og så en dag ble jeg altså kalt inn på kontoret til læreren. Og fikk altså det ene mer absurde spørsmålet etter det andre. Hadde han sagt at jeg var crap til å sveise, så hadde det vært en ting. Men han holdt det mot meg at jeg var kvinne, og at jeg var mor. Hva faen skulle jeg si? Så jeg sa ikke noe. Husker ihvertfall ikke at jeg sa noe. Men jeg klarte å la være å grine. Det hadde sikkert bare avgjort saken for ham i så fall. Jeg smelte døra hardt igjen. Det var litt deilig.

Jeg gikk inn til gutta på pauserommet, og annonserte at nå gidder jeg ikke mer. Den overveldende støtten jeg fikk, gjorde selvsagt at jeg begynte å stortute. Det endte med at jeg lovte å sjekke med Aetat først, om de kunne gjøre noe, for dette var jo helt sinnssykt. På Aetat ønsket de meg velkommen tilbake hvis det ble en annen lærer på neste kurs. Ingen hjelp å få. De hadde jo bare leid inn læreren, han var ansatt på skolen. Rektor neste. Han virket ikke spesielt overrasket over det han hørte, fra meg og de tre guttene som insisterte på at de skulle være med inn. Men han kunne ikke gjøre noe han heller. Det lengste han gikk, var å si at en lærer har et sterkt stillingsvern. Game over for meg. Jeg orket ikke mer.

En stund etter at dette skjedde, fikk jeg høre at læreren faktisk hadde blitt kalt inn til rektor for å forklare seg. Litt synd at jeg ikke fikk vite om det den gangen. Han hadde innrømmet at han kanskje var litt gammeldags i forhold til å ha kvinner i mannsyrker, og lovte å endre seg. Ha, særlig, var min respons til det. Men faktisk, to år etter var læreren fremdeles der, og antallet jenter pr kurs var oppe i fem-seks stykker. Ikke sikkert han hadde forandret seg så mye, kanskje det bare var tøffere jenter enn meg. Jeg vet ikke. Jeg er ikke bitter, ihvertfall ikke nå lenger. Men jeg skulle ha dratt til ham da jeg hadde sjansen, det mener jeg fremdeles.

4 Comments

Add yours →

  1. Heh. Det er vel forhåpentligvis ikke så mange igjen av dem, men de var der da jeg gikk på videregående og. Det begynner riktignok å bli noen år siden… sånn ca. 15 av dem.

    Jeg husker en av lærerne på bilmekk-linja på yrkesskolen. Han var en utspekulert drittsekk, for å si det rett ut. Og selv om han var en genuin drittsekk mot alle på linja, så gikk det spesielt hardt utover jentene. Jeg gikk ikke bilmekk selv, men hun ene som gikk der var bestevenninne til en i klassen min, så vi hang en del sammen.

    De var to jenter i den klassen, 14 gutter. Etter litt under 4 måneder sluttet hun første. Den offisielle forklaringen var at hun hadde ombestemt seg, og skulle flytte over på frisørlinjen i løpet av neste semester, dersom hun klarte å ta opp det hun manglet i forkant. Joda. Selvsagt.

    5 uker før siste eksamen og skoleslutt var den siste jenta ikke der mer. Hun hadde fått et «nervøst sammenbrudd» het det seg. Det som hadde skjedd var langt fra et sammenbrudd – hun hadde fått beskjed om å slutte, etter et uhell med en bil som tilhørte en som ikke gikk på skolen.

    Elevene hadde lov til å jobbe på egne biler, men ikke på andres. Ikke at det noensinne hindret noen i å fikse småting på venners og families biler – lærerne var som regel flinke til å sjekke og se at alt gikk bra til. Så jenta, som var ganske flink, hadde fikset noen småting på en bil som var i daglig bruk hos en annen lærer, bl.a. skiftet dekk og bremseskiver, samt stag foran. Bilen mistet fordekket etter litt over 2km med rolig kjøring. Trygt å si at det kunne gått riktig ille. Var det jentas feil? Godt mulig, i hvert fall delvis. Poenget var likevel at læreren som hadde undersøkt bilen hadde sagt «ok» og vinket eieren avgårde. Ingen tok læreren, jenta fikk svi. Skal sies at læreren måtte gå et par år etterpå, av helt andre grunner, men de involverte også en kvinnelig elev…

    Bleh.

  2. Det er helt håpløst at det skal være sånn, og utrolig trist at det tok bort all motivasjonen din… Jeg blir så sint av å høre om lærernes stillingsvern. Da jeg gikk på videregående var det noen jenter som hadde klart å filme at engelsklæreren var ute på byen sammen med dem og prøvde seg på dem. Det hjalp ingenting! En gymlærer vi hadde delte alltid opp klassen i en jentegruppe og en guttegruppe, og sa ting som «det er vel ikke så vanskelig for jenter å få førerkort, de kan vel bare løfte litt på skjørtekanten?»

  3. Men gode du, har du teke dette opp att, det faglege, meiner eg? Eg har ei venninne som jobbar som sveisar, som stortrivast og som tjener gode pengar. Du har jo talent!

    • Nei. Det ble aldri tatt opp igjen, og dette er maaaange år siden. Jeg har slått det fra meg forlengst. Men takk for hyggelig melding🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: