Inni meg er jeg mjuk som en råtten fersken

Dere tror nok at det ikke sårer meg. Jeg er jo så tøff. Det sårer meg. Jeg forstår ikke hvorfor folk blir så sinte. Man kan si at ryggplager er en folkesykdom. Så velger noen å si det samme om adhd, men da er tonefallet et helt annet. Det spyttes ut, nærmest hånlig. Man slenger rundt seg med kommentarer om folk som ikke gidder å gjøre noe, om leger som gir ut medisiner uten å stille spørsmål, om diagnosegalskap, om oppdiktede tilstander. Hvor tar dere dette fra? Har dere vært hos lege og sjekket saken? Har dere vært i kontakt med forskningsmiljøer? Har dere vært inni hodene våre?

Jeg tåler mye. Det er sant. Jeg gjør det. Men når jeg hele tiden mistenkeliggjøres, så tar det på. Jeg skal ikke juge for dere. Mange av mine depresjon og angst-symptomer har direkte sammenheng med hvordan endel folk oppfatter meg, og behandler meg. Jeg føler meg som en idiot stort sett hele tiden. Det å få høre at jeg har en tullediagnose i tillegg, gjør ikke saken bedre. Jeg forsvarer ikke adhd, jeg forsvarer meg. Men kanskje er det for mye forlangt at noen skal godta meg som jeg er. Vet ikke helt om jeg godtar meg.

Jeg skulle vært så glad. Jeg har så mye å være takknemlig for. Men uro-dyret i magen stiller hele tiden spørsmål ved tankene mine, motivene mine. Hvorfor skulle noen orke å være glad i meg?  Jeg som er så redd. Så uferdig.

4 Comments

Add yours →

  1. Northern Man 16.12.09 — 13:53

    Kjenner til den stigmatisering som du snakker om her. Og det at noen slenger med leppa og sier at jeg bare koser meg hjemme. Jeg har nylig fått diagnosen ADHD (med tilbakevendende depresjoner) i en alder av 47 år. Jeg møtte veggen for ett halvt år siden etter 25 år i IT-bransjen og er ennå sykemeldt. Tviler på at jeg skal tilbake til bransjen, men det får jeg ta etter hvert. De hjemme har i alle år sagt at det er ett eller annet med meg som burde undersøkes, men jeg har bare avfeid det og stått på. Fagpersonell har sagt at det var ett under at jeg holdt ut så lenge før bobla brast. Men nå er jeg bare glad for at jeg har fått en diagnose; det forklarer en del av de valg/handlinger jeg har tatt både privat og i jobb sammenheng. Setter stor pris😉 på de(g) som skriver om voksne og ADHD, en ser at en ikke er alene om problemene!

    • Hei! Kjempefint at du får hjelp fra fagfolk, og at du klarer å tenke positivt om det. Det er et stort og viktig skritt «bare» det. Mange føler en sånn diagnose som et stempel, og vil gjerne ikke si det til noen. Jeg har nok hatt mer enn et snev av den tankegangen sjøl. Det er ikke alltid så enkelt å være tøff i trynet😉 Tusen takk for at du leser, og for at du tok deg tid til å skrive kommentar. Ser fram til å høre mer fra deg!

    • Hei Northern Man,

      Jeg ser at du og jeg er så og si i samme situasjon og kanskje noenlunde på samme sted i prosessen. Ikke gi deg, vi har fremdeles mye å gi bare vi får lov å gjøre det på egne premisser!

      Astrid: Fint at du postet dette likevel. Kanskje noen tenker seg om to ganger neste gang. Viktigere kanskje at den som blir utsatt for slik ignoranse vet at det ikke er en selv det er noe feil med…

  2. TUSEN HJERELIG MANGE TAKK FOR GOD BESKRIVELSE AV EN SÅ INDIVIDUELL OG VANLIG KRONISK TILSTAND, som folk snart bør slutte å krenke oss for å ha. ADHD er noe vi har. Ikke noe vi er. Og jeg er så stolt av deg for at du skrev dette. Hurra for deg!!! Nydelig levert og forfattet.

    Klem fra Stine Sandberg
    Daglig leder i ADHD 4 ALL

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: