Den ene

Han er et godt menneske. En god mann. Snill og flink. Han har et varmt hjerte.

Hun er glad for å se ham, være nær ham. Noen dager er tunge, da er han ekstra god å ha. En påminnelse om livet, om gleden og den betingelsesløse kjærligheten. Latteren hans er av den typen som smeller i veggene når noe er ekstra morsomt. Når han ler får hun lyst til å grine. Hun er rar. Hun griner når hun er glad.

Hun legger ikke ansvaret for sitt liv over på ham. Men han gir henne lyst til å ta ansvar for seg selv, og for ham. Han gir henne lyst til å ha det bra. Hun er slett ikke sikker på om hun hadde vært her uten ham. Kanskje hadde hun det. «Han er mitt anker og mine vinger», skrev hun en gang. Hun måtte le da hun leste det, det var i overkant pompøst. Men det fantes en sannhet der hun ikke kunne overse.

Det er nok ikke lenge til han drar. Hun gruer seg. Samtidig vet hun at hun er sterkere nå enn før. Hun klarer seg godt. Den lille gutten som er hennes eneste, han har blitt voksen mann. Hun er stolt av ham. Og hun er stolt av seg selv. For hun klamrer seg ikke fast. Og derfor vet hun at han kommer tilbake.

«If you love somebody, set them free»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: