Shoulda, woulda, coulda

Skulle gjort: Få orden på hodet. Få orden på kroppen. Være sosial. Få en jobb, eller komme i gang med omskolering. Flytte. Skrive mer.

Det høres så enkelt ut, ikke sant? Så hvorfor gjør jeg ikke noe med det? Man kan jo begynne med en ting, sier de. Ja, man kan det. Men ikke jeg. Jeg hører ikke med til man. Jeg skiller meg ut som et verkesår. Men jeg kan ikke si høyt at jeg skiller meg ut, for da får jeg høre hvor vanlig jeg er. ALLE sliter. Men de gjør noe med det, for hvis ikke  kan man jo ikke leve. Det stikker hver gang jeg får en sånn skyllebøtte. Det er ikke ment sånn, jeg veit det. Det er ment som en slags trøst(?) tror jeg. Du er ikke aleine om å slite liksom.

«Man gjør noe med det, ellers kan man ikke leve.» Det er knallharde ord. Og jeg får aldri en  oppskrift med på kjøpet. Med andre ord så er vi tilbake til; kan du ikke ta deg sammen? Med andre ord så er hverken jeg eller min diagnose troverdig. (Med andre ord, så må jeg DRITE i hva «de» mener og sier.) Jeg er alene.

Det er vanskelig med medisiner. Det er så mange av tilsetningsstoffene jeg ikke tåler. Så jeg har gått uten adhd-meds en stund. En lang stund faktisk. Mer hodebråk, mindre rydding. Mer uro, men samtidig så sykt slapp. Det er den verste følelsen; helt vepsebol i magen og som en halvdød humle på utsiden. Jeg føler meg ikke som et insekt altså, langt derifra. Det ble kanskje sånn fordi edderkopper og kaffedyr nesten daglig rømmer fra kulda og inn til meg. Så jeg identifiserer meg med dyrene. «Og her kan vi se Humlus Giganticus dormende på sofaen.»

Depresjon og adhd burde ikke hatt lov til å være sammen. Det er nesten ikke grenser for fæle ting de kan finne på. Litt som med exen. Det skulle aldri skjedd. Men i motsetning til exene, så kan jeg ikke stikke av fra dette. Jeg er nødt til å se både depresjonen og alt det andre i øynene. Skjønner ikke helt hva jeg har gjort til nå? Kanskje er det litt sånn som med soving? Du kan sove til du er uthvilt, men etter det så blir det for mye, og du føler deg nesten dårlig når du våkner. Har jeg snakket for mye? Jeg flirer alltid hvis jeg sier høyt at jeg har tenkt. Jeg har tenkt. Jeg gjør jo ikke annet, hele tiden. Tenker, tenker, tenker, tenker.

Det hadde vært nesten ok å tenke, hvis jeg gjorde det jeg skulle, burde eller kunne gjøre samtidig. Og det er kjernen i dette kaoset som er adhd. Ihvertfall for meg. Hvis jeg kunne slått av hodet en stund, og bare gjort ting. Det demper uroen i magen en stund hvis jeg er aktiv. Men den forbanna hjernen min sliter meg ut før jeg får sagt gaah, før jeg får letta på baken. Som nå f eks. Burde vært i dusjen forlengst. Men siden jeg faktisk har blogget for første gang på lange tider, så får jeg vel tilgi meg.

8 Comments

Add yours →

  1. elisabethdl 28.02.10 — 20:50

    Jeg beundrer deg. Beundrer hvor reflektert du skriver om ADHD og at du deler av erfaringene dine. Dette er viktig.

    Uendelig mange varme tanker til deg.

    • Takk for gode ord Elisabeth. Setter veldig stor pris på tilbakemeldingene dine! Håper det blir litt oftere skriving framover, det har vært tungt de siste månedene.
      Mange, varme tanker tilbake:)

  2. Jeg liker kommentaren om Humlus Giganticus, hehe, den er gjenkjennelig!😉 Stå på! Klem på deg

  3. ohlalacestlavie 02.03.10 — 20:46

    Jeg kan ikke annet enn å si meg enig i kommentarene ovenfor – skriv gjerne mer, men uten at det blir en «shoulda»😉
    God klem

    • Takk snille! Og takk for at du «etterlyste» meg. Jeg trengte det! Håper å skrive mer snart, det føles som det kommer snart;)
      Shoulda ja, den er litt lei den…..

      God klem til deg!

  4. Kjære, kjære deg!
    Nå ble jeg så glad. Endelig et nytt innlegg i denne bloggen som jeg setter så pris på. Hvor mange ganger har jeg tenkt at jeg skulle legge inn noen ord og fortelle deg akkurat det? Det ble altså ikke noe av… Ja, før nå da.

    Så leste jeg innlegget, og fikk bakoversveis, er det meg du skriver om? Kjenner meg veldig godt igjen. Jævlig godt. Og det er ikke godt!

    Men som du vet, så kommer det i bølger, og det trekker seg tilbake som bølger. Så det letter nok snart denne gangen også.

    Når det gjelder medisiner har jeg et lite tips. Har du hørt om Wellbutrin? Egentlig er det antidepp, men den har svært god effekt på adhd symptomer for mange. Google adhd+wellbutrin og les.

    Stot klem fra meg

    • Så kjempekoselig at du ville skrive til meg:) Det setter jeg veldig stor pris på. Synes det er både godt og leit at du kjenner deg igjen. Du skjønner hva jeg mener regner jeg med. Det er i ferd med å lette tror jeg:)
      Takk for tips om Wellbutrin! Har ikke hørt om det før, skal snakke med legen om det.
      Stor klem til deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: