Voksen med adhd

Egentlig har jeg hatt adhd hele livet tror min terapeut. Vel, det spiller liten rolle nå. Gjort er gjort. Levd er levd. Jeg får ikke årene tilbake, og er ikke sikker på om det hadde blitt så mye annerledes. Jeg er dårlig på å akseptere særbehandling. Jeg er et sånt tilfelle; veldig høylytt og samtidig usynlig. Ihvertfall vil jeg være usynlig ganske ofte. Det er ikke lett å leve med denne dualiteten. Jeg er ikke en av de som synes adhd er en gave. Det er en funksjonshemming, og det er enda mange som ikke skjønner/ikke vil skjønne, hvor lammende det kan være. ( if add is a gift, I’d like to return it for something else)

Jeg fikk diagnosen noen måneder etter fylte førti. ADHD; ok. For meg spiller det liten rolle hva det kalles. Poenget er at det finnes en grunn til at livet mitt ikke har vært godt, og jeg kan gjøre noe for at det skal bli bedre fra nå av. Men jeg skulle gjerne tatt en diskusjon med de som påstår at det gis ut dop(medisiner) som drops. Det tok over 1 år fra diagnose, via diverse undersøkelser, til jeg fikk prøve medisin. Og derfra tok det enda lengre tid før jeg fant en medisin som virker sånn noenlunde. I tillegg er det veldig vanlig med tilleggsvansker om man har gått i mange år med ubehandlet adhd. Tiden etter diagnose har vært, og er stadig, tøff. Men nå skal jeg prøve å lytte til et råd jeg fikk her om dagen. Ikke bruke opp alle kreftene på å forklare hva adhd er, til folk som egentlig ikke vil høre. Folk som «ikke forstår seg på dette.» Folk som kaller det Olsen-diagnose, og som mener at alle har det da litt tungt iblant.

Jeg var nesten ikke klar over selv hvor mye jeg sliter meg ut på dette. Men det er jo sånn det har vært. Jeg snakker og snakker. Tenk om man skulle si til en i rullestol; «det er da bare å komme seg ut i frisk luft! Ta deg sammen, og kom i gang!» Jeg er 42 år nå. Hvis det bare var å ta seg sammen, tror de ikke at jeg hadde gjort det forlengst?

For de som er interessert, så skal jeg legge ut lenker til diverse nettsteder der man kan lese om ADHD/ADD. Jeg forstår at det ikke er enkelt å sette seg inn i. Men hvis man VIL lære, så går det an å lese seg til kunnskap. Eller man kan spørre meg 🙂

Følgende beskrivelse passer veldig godt til meg , og mange andre med adhd/add vil nok kjenne seg igjen;

«I am like a toolbox, with all the tools I will ever need laid gently and neatly in the box, ready for me to use them.
The toolbox is translucent so I can see them there. The key to the toolbox is locked inside of it.»